«Vi må digitalisere sammen», er en uttalelse man har hørt mye de siste årene. Budskapet har vært formidlet i alle fora hvor fremtidens visjon om en digital, papirløse byggeplass har blitt debattert. Vi stiller oss selvfølgelig helhjertet bak dette initiativet. Å gjøre dette sammen er helt avgjørende for at vi skal kunne lykkes! Men frem til nå har det har vært mye prat og få konkrete forslag på bordet som viser hvordan dette skal løses i praksis.

Hvem digitaliserer vi for?

Mye av fokuset i de initiativene som har blitt lansert er rettet mot de største aktørene i bransjen. Det er lett å glemme at 85% av alle firmaene i BAE næringen er under 5 ansatte, 95% er under 20 ansatte og kun 170 firma er over 100 ansatte. Dette betyr at de fleste av de som er med på å bygge landet vårt er små og mellomstore firmaer. Ja, det er riktig at de største firmaene står for en stor del av omsetningen, men de er likevel avhengig av å få med seg de små og mellomstore aktørene i prosjektene sine. Da er det viktig at alle aktørene jobber digitalt – også de minste.

Et byggeprosjekt bestående av flere firma krever samhandling og for å lykkes med samhandling må kommunikasjon og dokumentasjon kunne flyte fritt til rett person til rett tid. For å få dette til å flyte sømløst er vi nødt til å enes om felles måter å kommunisere på.

Felles samhandlingsplattform

En felles samhandlingsplattform for bygg- og anleggsbransjen er essensielt for at bransjen skal få maksimalt utbytte av digitaliseringsarbeidet. Dette er også en av de viktige fundamentene i den nasjonale satsningen fra BNL – Samarbeid for digitalisering i BAE-sektoren (tidl. Digitalt veikart). For at vi skal nå felles mål og få en bærekraftig bransje må en slik samhandlingsplattform eller en kommunikasjonsplattform på plass.

Det er viktig at samhandlingsplattform ikke tolkes som en teknisk løsning ala prosjekthotell eller liknende. Da ender vi fort opp med et monopolistisk økosystem som hemmer innovasjon. Vi må sikre at vi får en samhandlingsplattform som fremmer innovasjon og gir brukeren frihet til å eie sine egne data.

Aktørene må selv kunne velge

I dag dukker det stadig opp apper som har løst enkeltoperasjoner på en elegant måte. De har løst ett konkret problem. Det er slik innovasjon utvikler seg og vi håper på mye mer av dette i tiden fremover. Slik situasjonen er i dag, kan et litt større entreprenørfirma sitte med flere slike løsninger, men må ha manuell sammenstilling av dataene for å få full nytte av de enkelte innovative løsningene. Da forsvinner mye av nytteeffekten av å investere i digitalisering.

Det må kunne være mulig å sette sammen sin programvareportefølje fritt etter hva som løser oppgaven best for eget firma, og samtidig kunne la disse systemene snakke sømløst med hverandre. For å sikre at et firma kan velge timeføring fra Firma A, sjekklister fra Firma B, avviksrapportering fra Firma C så må programvareleverandørene, som jobber mot byggebransjen, enes om måter å kommunisere på. Slik kan man oppnå at selv om man har flere programvareleverandører og/eller deltar i prosjekter der det er mange aktører, så kan man få til digital samhandling på tvers av firma og på tvers av valgt programvare.

Åpne standarder er løsningen

Programvareleverandørene gikk sammen på starten av 2000 tallet og ble enige om å felles satse på BuildingSmart formatet IFC. Denne enigheten gjør at man i dag kan utnytte kunnskapen fra arkitektmodellen gjennom hele prosjektet.

Nå er det på tide at programvareleverandørene på nytt setter seg sammen og enes om noen felles standarder for den øvrige samhandlingen. Dersom alle apper baserer seg på en eller flere av disse standardene vil man fritt kunne sette sammen sine favorittprogrammer som faktisk snakker sammen.

Byggenæringens samhandlingsplattform må derfor være en samling åpne standarder, hvor sluttbruker alltid skal eie sine egne data og stå fritt til å bytte leverandør etter eget ønske!