På 1890-tallet valfartet folk fra Kristiansund for å se lyset: gatelyktene i Todal, som Thore Talgø satte opp i forbindelse med kraftverket og møbelfabrikken sin. Nå er det tippoldebarnet Erling Talgø som stolt viser oss rundt på den nye elementfabrikken. Også idag lyser det. Fra nettbrett med sjekklister i HoltePortalen.

Man stikker ikke bare innom Todalen. Først må man pakke vaffeljern i en koffert, ta fly til Kristiansund, kjøre bil et stykke, ta ei ferge og kjøre enda litt mer bil. Så må man innom Café Dan i Skei og hente to spann  vaffelrøre, kjøre litt feil og miste et par magnetskilt, og så er man plutselig der. «Jakten på Fagfolket» har nådd målet. Erling Talgø, tippoldebarn av gründeren og Svein Løvik, daglig leder iTalgø Byggdivisjon, takker for sist på HolteDagene og ønsker oss varmt velkommen. Elementfabrikken ligger foran oss i all sin prakt. Produksjonen foregår i et enormt lokale på 12 000 kvadratmeter, hvor alt skjer på samme plan, og skyves videre til neste ledd. I produksjonen er de 25 personer fordelt på to skift, og de er som oftest i sving fra kl. 06 til kl. 23.

Elementmaskinen lager veggene

Arve Ervik er produksjonsleder og viser oss rundt i produksjonen. Han har ansvar for den splitter nye elementmaskinen som bygger vegger, og viser fram den digitale skjermen. Alle data og nøyaktige tegninger er lagt inn på forhånd. Først spikres reisverket helautomatisk, så festes gipsplatene og deretter legges duken på. Resultatet blir en vegg som er fast og stiv, og som kan bearbeides videre på neste bord. Her kjøres serieproduksjon. Akkurat nå er det yttervegger til boligprosjektet Damlia i Trondheim de holder på med. - På det prosjektet er vi totalentreprenør, sier Arve.- Samtlige elementa blir laga her. Det er snakk om 39 leiligheta totalt, så det er et betydelig kvantum vægga. Vi skal vær ferdig med ailt i totusenognikjå (2019).

Inne i den andre enden av produksjonshallen er det også full aktivitet. Det skal leveres 7000 levegger av Møre Royal i ulike størrelser med og uten glass, og det dunkes og bankes, samtidig som hver del kontrolleres nøye. En liten rundtur i kontordelen, bringer oss inn på tegnerommet til Håvard Andersen. Her er det Lyn-gården (må ikke forveksles med Lyn Gordon) i Trondheim som vises på skjermen. Dette er et toppmoderne kontorbygg, som har form som et lyn, sett fra fugleperspektiv. Det er mye logistikk som skal på plass når fem hundre elementer skal romme fem tusen kvadratmeter kontorbygg. Vår leveranse er ferdig i 2018, og det tar litt tid både å produsere og få «klikket» alle elementene sammen.

HoltePortalen er i bruk daglig!

Med digitale sjekklister på nettbrett fra HoltePortalen, blir det enkelt for alle som jobber i produksjonen å kontrollere at arbeidet gjøres riktig. Nettbrettene står rundt i produksjonshallen på stativer, og er godt synlige. - Her skal ingen behøve å lure på noen ting, forklarer Erling Talgø mens han viser oss rundt. - Vi bruker Holte-systemet i vår prosjektplanlegging fra start til slutt, forteller han. - Herfra styres byggeledelse og papirflyt for produksjon og byggeplass. KS- og HMS -system kjøres via HoltePortalen. Alle systemer blir implementert inn i hvert prosjekt, og styrt på en ryddig måte.

Reduserer antall avvik

- Vi ser viktigheten ved å standardisere prosjektgjennomføringen vår i Talgø Element, sier Svein Løvik. - Da kommer arbeidsoppgaver og ansvar tydelig fram. Et oversiktsbilde viser, i tillegg til et totalbilde, også de ulike avdelingenes kapasitet. Dette bidrar til godt samarbeid på tvers av avdelingene. Sjekklistene flyter sømløst mellom avdelingene og gjør arbeidet med å holde avvik nede systematisk og enkelt.

Bruker SmartKalk fra Holte også

Talgø regner alt i SmartKalk fra Holte. - Dette er jo et moderne kalkulasjonsprogram som passer for alle byggtyper, sier Svein Løvik.

Museum og Showroom i «Gammelfabrikken»

Noen kilometer videre inn i Todalen, ligger «gammelfabrikken» ved fossen, med rester av den gamle turbinen. Vi rekker en tur dit også. Her er det ikke mindre enn 4500 m2 med utstillingssenter. En del lokale arrangementer blir holdt her, og de har servert mer enn 1500 middagsgjester bare i 2017. Det er mye flott å se her, og bl.a. legger vi merke til at Talgøene i generasjoner har likt å jakte. Kanskje nettopp dette instinktet har vært en viktig egenskap for å lykkes i så mange år med stadig skiftende marked?

Historien om Talgø

Gründer Thore Talgø anla både møbelfabrikk og et av de første kraftverkene i Møre og Romsdal i 1899. Han var gift med Thora, som tok over da hun ble enke ganske ung, og som var en av Norges første kvinnelige industriledere. Deretter fulgte:

  • 1932 - Erling Talgø      
  • 1960 - Finn Talgø   
  • 1983 - Terje Talgø

Felles for alle Talgøene har vært et sterkt og ukuelig pågangsmot, samt evne til nytenkning og innovasjon. De ansatte har også vært sterke støttespillere, og sammen har de overvunnet utfordringer av ulike slag.

Talgø var en gang størst på furu, men moten snudde og plutselig skulle ingen ha furu lenger. De var en gang størst på vannsenger med 100 000 stk. solgt i 1987, men plutselig var vannsengepoken over. De har kjøpt opp en rekke møbelfabrikker, og de har tilegnet seg ny kompetanse og omprofileringer i takt med tiden. Det har gått opp og ned, mest opp.

I dag er det Talgø Møre Tre og Møre Royal produkter, samt elementproduksjon er som utgjør fabrikkens solide plattform. Først og fremst bygningselementer, men også hagestuer og levegger. De har kunden i fokus, og et ønske om å bli de råeste på digitale media og logistikkløninger innenfor sine områder.