Entreprenører flest er flinke til å kalkulere byggekostnader. Men hva koster et bygg å drifte? Og hvordan påvirker materialvalget vedlikeholdskostnadene for de neste 40, 50 eller 60 år? - Med Versus fra Holte har vi verktøyet som trengs for å regne ut dette. Med noen tastetrykk har vi full oversikt, sier Eivind Friis Ruud i Sweco.

HolteMagazinet er på tur til Kristiansand en solfylt onsdag i mars. Målet er Sweco Norge AS, som er svært fornøyd med programvaren Versus. Gruppeleder Per Hodne og rådgiver Eivind Friis Ruud serverer kaffe, og forteller at markedet har begynt å våkne litt når det gjelder livssykluskostnader (LCC). - Stadig flere kommuner har med LCC som egen post under tilbud og som en del av forprosjekt, så ballen har begynt å rulle.


Det gjelder å ikke la seg blende av rimelige anskaffelseskostnader! Eivind Friis Ruud, rådgiver i Sweco. 


Servicehefte for bil 
Per Hodne liker å sammenlikne LCC for bygg med LCC for bil. - Enhver bilprodusent gjennomfører LCC-analyser. Så må eieren følge opp med kontroller i henhold til instruks og samle stempler i serviceheftet. Dette gjør de aller fleste for en bil til noen hundre tusen. Mens man for et bygg til hundre millioner kroner ikke bryr seg. Det er helt vanvittig. 

LCC har vært lovpålagt siden 2002, men …
- I offentlig anskaffelse har LCC vært lov- pålagt siden 2002. Samtidig er det ofte liten eller null kommunikasjon mellom driftsfolket og prosjektfolket, sier Hodne. - De har overhodet ingen felles plan. Den ene gruppen tenker bare pris, den andre gruppen tenker kun vedlikehold. I etterkant ser man gjerne at det kunne vært valgt andre løsninger som hadde gjort vedlikeholdet langt enklere og rimeligere, og dermed holdt totalkostnaden nede. 

Et godt produkt for livet, ikke bare for i dag
- Heldigvis blir det stadig mer vanlig at forespørsler inneholder LCC-krav, og det er bra, sier Friis Ruud. Det er viktig at total- entreprenørene blir tvunget til å lage et godt produkt for livet, ikke bare for nuet. Det er hele poenget. Det kan være helt greit at noe koster 20 millioner kroner mer – når vi tar det igjen i løpet av f.eks. 10 år. Dette er viktig å få inn i hodet på dem som skal ta beslutninger.  
Det gjelder å ikke se «bare» prosjektet, men også livet etterpå. Et bygg skal leve i 50 år, et kommunalt bygg gjerne i 60 år. Da må man faktisk regne så langt fram i tid, og vekte konkrete alternativer mot hverandre. Alternativer må legges inn med intervaller. F.eks. kostnaden med å beise eller vaske fasaden hvert 10 år, kontra det å legge en vedlikeholdsfri, dyrere fasade. 

Sweco gir råd
Sweco Norge har totalt 1350  ansatte fordelt på 35 kontorer over hele landet. De er ofte inne som rådgivere i prosjektledelse. Da opplever de at det skorter mye på LCC- og FDV- kunnskapene rundt omkring (FDV = forvaltning, drift og vedlikehold). Hodne synes det er bra at OPS-prosjekter er i vinden. (OPS = Offentlig/Privat Samarbeid), fordi dette er noe som trigger LCC og FDV. 
I slike prosjekter skal entreprenøren først eie og drifte bygget, mens det offentlige skal leie. Etter f.eks. 25 år skal det offentlige overta bygget som da må være i tilstandsgrad 1. Det krever at totalentreprenøren må tenke annerledes. Han skal ikke bare sette opp bygget «og løpe», men selv eie og drifte bygget i mange år. Det tvinger LCC-tanken fram. 

LCC og FDV
LCC og FDV er to sider av samme sak. Anskaffelseskostnader må vurderes mot forvaltningskostnader. Sistnevnte henter Sweco inn fra Holtes FDV-nøkkelen. Friis Ruud forklarer at utskifting også er et viktig parameter når kostnader beregnes. - Med f.eks. et rimelig ventilasjonsanlegg som må byttes ut hvert 10 år og et dyrere som må skiftes ut hvert 20 år, får man en enorm kostnadsforskjell på intervallet. Se på dette! Han viser fram et annet ventilasjonsanlegg. - Selv om det koster 14 millioner kroner mer, spares det inn pga. et mye enklere vedlikehold. Driftskostnadene halveres! Det gjelder å ikke la seg blende av rimelige anskaffelseskostnader. 
- De store postene som f.eks. energi utgjør gjerne 30 % av driftskostnadene. Har du en rimelig entreprisekostnad med komponenter som krever mye energi, strøm osv. til oppvarming, kan dette fort bli en kostbare affære. Man må derfor se på totalen over tid, f.eks. over 20, 30 år, sier Friis Ruud.
Når LCC skal beregnes, er dette vanlig å gjøre i tre runder, i forprosjekt, prosjekt og etterpå. Videre er det uhyre viktig at valg-ene man gjør i forprosjektet følges opp i prosjekterings- og byggefasen. Ofte skjer det endringer her. Løsningene blir ofte dårligere, fordi underentreprenørene blir presset på pris og må gå ned på standard i sine valg. Dette slår igjen negativt ut på vedlikeholdskostnadene. Derfor er det viktig at hele bygningsfasen følges nøye opp. 
Friis Ruud taster og forklarer, han viser entusiastisk hvor enkelt Versus fungerer. – Dette er selve hovedfordelen med Versus, at du kan legge inn flere alternativer. Her kan du legge inn intervall (hyppighet), slik at du får fram årskostnaden.
Det er nett-opp det som gjelder i LCC – årskostnad pr. kvadratmeter. 
Friis Ruud er også imponert over hastigheten med Versus. – Vi lager en LCC på kort tid ved bruk av nøkkeltall. Skal det legges til alternativer krever dette litt mer tid og en god dialog med prosjektleder for de respektive fag.

Er Versus også nyttig for små bedrifter?
- Ja, det er helt klart funksjonelt for både små og store, selv om det foreløpig er det offentlige som har størst fokus. Det vil tvinge seg fram i takt med tiden vi lever i. Vi må tenke bærekraftige løsninger – hva fungerer best og hva lønner seg på sikt. Bygget skal driftes uansett. 

- Med Versus beregner du enkelt hvor mye du må sette av i året for å ha penger til den store utskiftningen når den kommer. For eksempel i et leilighetsbygg vil du se en sum per leilighet, som hjelper deg å beregne leiekostnaden. Du får full kostnadsoversikt til enhver tid – det er et spennende konsept som er gøy å jobbe med.

 

Les mer om Versus her!