Slik sparer du skatt med elektronisk kjørebok

Når det kommer til elektronisk kjørebok er det mange som lurer på om de MÅ ha det, men også om det lønner seg for arbeidstakeren og/eller bedriften. Svaret er at man alltid kan velge bort å «måtte» ha elektronisk kjørebok. Det er kun i to tilfeller det er krav om å ha en elektronisk kjørebok i bilen:

  1. De som har et tjenstlig behov for, og disponerer en yrkesbil som er registrert som varebil klasse 2, eller mindre lastebiler under 7 501 kg, og som ønsker å beskatte bilen etter faktisk antall kjørte kilometer.
  2. Alle firmabiler som kjører over 40 000 km i næring i året og som ønsker fradrag på nyprisverdien på bilen, må dokumentere denne kjøringen med en elektronisk kjørebok.

Dette er altså de to tilfellene hvor det er krav om elektronisk kjørebok, men det er fortsatt helt valgfritt om du ønsker å benytte deg av dette. Hvis du ønsker å ta det i bruk, kan du spare penger og ikke minst tid på det.

Les også: Hvilken elektronisk kjørebok skal jeg velge?

Punkt 2 sier seg jo greit selv. Kjører du over 40 000 km med firmabilen kan du få en reduksjon i beskatning av bilen ved å ha en elektronisk kjørebok. Reduksjonen er på 25 % av bilens listepris. Denne er aktuell for bedrifter som har lang kjørelengde (næringskjøring) med bilene sine.

Vi anbefaler at du tar en runde på alle bilene dine for å se hva som lønner seg!

Punkt 1 er litt mer komplisert og har noen generelle krav rundt seg for at man skal kunne benytte denne metoden. Kravene er som nevnt over; biler registrert som varebil klasse 2, eller mindre lastebiler under 7 501 kg. Om disse bilene skal benyttes privat kan man velge en av to måter å fordelsbeskatte bilen på. Her kan det være lurt å sette opp et regnestykke for å se hva som lønner seg per bil man har i foretaket. Det er nemlig ikke sikkert at noe som lønner seg for én bil lønner seg for en annen.

Metode 1 (Sjablongmetoden)

Denne gir et bunnfradrag på yrkesbilen på 50 % av bilens listepris opp til 150 000 etter at alle andre fradrag er trukket fra. Andre fradrag er:

  • Bilen over 3 år gir 25 % reduksjon
  • Elbil gir 40 % reduksjon
  • Yrkeskjøring over 40 000 km gir 25 % reduksjon

Siden vi nå ser på biler som er registrert som varebil klasse 2, eller mindre lastebiler under 7 501 kg er det ikke anledning til å redusere listeprisen etter reglene for yrkeskjøring over 40 00 km eller fordi bilen er en elbil. Det vil med andre ord si at det eneste fradraget man kan benytte seg av i tillegg til bunnfradraget er fradraget hvis bilen er eldre enn 3 år.

Regneeksempel:
Arbeidstakeren har hatt fri bil fra 1. januar 2016 til 31. desember 2016. Bilen er førstegangsregistrert 15. november 2009 og har en listepris som ny på kr 249 000 (inkl. ekstrautstyr)

Siden bilen var eldre enn 3 år 1. januar 2016, skal listeprisen reduseres med 25 %, altså til 75 % av opprinnelig pris. Redusert listepris utgjør kr 249 000 x 75 % = kr 186 750

  • Bunnfradrag på 50 % av justert listepris oppad til kr 150 000 blir 186 750 x 50 % = kr 93 375
  • Skattepliktig fordel for privat bruk av yrkesbil er 93 375 x 30 % = kr 28 012,5

Dette vil si at arbeidstakeren beskattes av 28 012,5 kr for å få bruke denne yrkesbilen privat. Arbeidsgiver betaler også arbeidsgiveravgift av denne summen.

Metode 2 (individuell verdsettelse)

Verdsettelse av den private fordelen kan også gjøres basert på faktisk privat bruk (kilometersats). Fastsettelse basert på kilometersats forutsetter at det føres en elektronisk kjørebok som administreres av arbeidsgiver. Den elektroniske kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total lengde for yrkeskjøring, slik at differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats gjelder for all privatkjøring, og ikke bare reiser til og fra jobb. Den summen den ansatte må betale for hver kjørte kilometer fastsetter skattemyndighetene årlig. For 2016 er kilometersatsen kr 3,40 per km uansett kjørelengde.

Regneeksempel:
Den elektroniske kjøreboken til arbeidstakeren i eksempelet over viser per 31.12.2016 totalt kjørte kilometer på 12 000. Kjøreboken viser at yrkeskjøringen utgjorde 8 000 km, dermed blir den private kjøringen 12 000 – 8 000 = 4 000 km. Skattepliktig fordel av privat bruk av yrkesbil blir da 4 000 x 3,40 = 13 600 kr.

Om man sammenligner de to regneeksemplene ser man at det lønner seg for denne arbeidstakeren med beskatning etter metode 2.

Med utgangspunkt i dette kan man ta en runde på alle bilene sine for å se hva som lønner seg i hvert enkelt tilfelle. Men som en generell regel, jo dyrere bil – desto mer fordelaktig er metode 2, og jo mer privat kjøring – desto mer fordelaktig blir metode 1.

Men det er alltid lurt å regne seg gjennom for å få de faktiske tallene. Kontakt gjerne oss i Holte, så kan vi hjelpe deg med denne utregningen.