Viktig og nyttig å vite om byggesøknad

Et byggetiltak starter gjerne med en drøm, en drøm som ikke kan realiseres før man har de nødvendige tillatelsene på plass. For å komme dit må man tråkle seg over «den trøblete fartsdumpen», også kjent under begrepet «byggesak». Vi skal se litt på hva som er viktig og nyttig å vite om byggesøknad og hva dette egentlig innebærer.

Hva er en byggesak og hvordan fungerer det?

En byggesak er en prosess, denne er beskrevet i byggesaksforskriften (SAK10) med tilhørende veileder. Enkelt forklart er prosessen slik:

Den som søker om tillatelse til å få bygge, må dokumentere at det som skal bygges er i tråd med regelverket som gjelder for den aktuelle eiendommen. Kommunens oppgave er begrenset til å påse at søknaden inneholder nødvendige opplysninger, og deretter fatte et vedtak om tillatelse. Plan- og bygningsloven er, tro det eller ei, faktisk en «ja-lov» – så lenge du bygger det du har lov til.

Ingen har krav på å få dispensasjon

Dersom byggetiltaket ikke er i tråd med regelverket, kan man søke om dispensasjon. En dispensasjon gir deg rett til å bygge noe som i utgangspunktet ikke er lov, og er dermed ikke noe du har krav på, det er dermed ikke gitt at kommunen innvilger din dispensasjonssøknad. Vi observerer at mange kommuner de siste årene har innskjerpet sin dispensasjonspraksis, hvilket betyr at man ikke nødvendigvis vil få innvilget samme dispensasjonen som naboen fikk for bare kort tid siden.

En solid søknad med gode redegjørelser kan være helt avgjørende

Kan kommunen avslå en søknad dersom tiltaket er i tråd med regelverket? Nei, det kan de ikke, da må kommunen gi tillatelse. Det betyr likevel ikke at kommunen må si ja til alle saker som ikke krever dispensasjon. For eksempel skal visuelle kvaliteter og bevaringshensyn vurderes utfra skjønn. Mener kommunen kanskje at det du søker om estetisk ikke passer inn i området, vil de anføre at tiltaket er i strid med loven og dermed avslå. En solid søknad med gode redegjørelser kan dermed være helt avgjørende for hvordan kommunen oppfatter tiltaket, og hvordan utfallet blir.

Lise kan svare deg på hva det er som er viktig å nyttig å vite om byggesak
Kommunen må ikke si ja til alle saker som ikke krever dispensasjon, derfor blir en solid søknad med gode redegjørelser helt avgjørende.

Du er pliktig til å melde fra ved en ny byggesak

Skal du bygge noe nytt eller gjøre endringer på eksisterende bebyggelse, må naboer og gjenboere varsles før byggesøknaden sendes kommunen for behandling. Dette gjelder kun dersom naboen blir berørt av tiltaket. Du er ikke pliktig til å melde fra ved en ny byggesak ved innvendig ombygging. Skjema for nabovarsel i byggesak finner man på nettsiden til Direktoratet for byggkvalitet, eller man kan benytte nye digitale søknadsløsninger slik at naboene varsles enkelt via Altinn.

Hvem er egentlig «naboen»?

Hvem skal varsles? Hvem er egentlig naboen? Er det han på den andre siden av veien? De som eier nabohuset? Kanskje, kanskje ikke – det kommer helt an på hvor eiendomsgrensene er plassert. Det er uansett den som søker som må vurdere hvem som skal varsles.

Ifølge reglene i plan- og bygningsloven skal du varsle de som i matrikkelen er oppført som eier eller fester av naboeiendommene. Altså de på andre siden av eiendomsgrensen, og ev. eiendommene på motsatt side av vei, vann, bane etc. Du trenger i all hovedsak ikke å sende et formelt nabovarsel til de som eier tomten det skal bygges på, da dette er å anse som privatrettslig og derav forhold kommunen ikke skal ta stilling til. Det betyr likevel ikke at du kan begynne å bygge uten at du har de privatrettslige forholdene i orden. Skal du søke om endringer på en eiendom som er et borettslag eller et sameie, må du antakelig ha en godkjenning fra styret for å kunne iverksette byggearbeidene selv om kommunen har godkjent. Det er altså ikke tilstrekkelig at kommunen har gitt tillatelse for at du skal kunne benytte deg av kommunens vedtak.

LES OGSÅ: DIGITALISERING GJØR BYGGESAK ENKLERE OG BEDRE!

LES MER OM HOLTE BYGGSØK – FULLDIGITAL BYGGESØKNAD INTEGRERT MED ALTINN