Ofte stilte spørsmål om byggesak

Spørsmål om byggesak er mange og det er ikke så underlig. Alt regelverket rundt dette er komplisert, sammensatt og derav svært omfattende. Regelverket er et nettverk av ulike nasjonale lover og forskrifter med tilhørende veiledere og tolkninger, samt en rekke kommunale bestemmelser man må skaffe seg oversikt over. For å gjøre det hele ekstra komplisert må vi i tillegg forholde oss til kommunenes store tolkningsvariasjoner. En liste over ofte stilte spørsmål om byggesak vil fort bli lang, så vi har kun trukket fram noen få.

Hva koster en byggesøknad?

Vi har faktisk sett eksempler på at kostnadene knyttet til byggesøknaden har vært høyere enn å gjennomføre selve byggetiltaket. Dette er heldigvis ikke ofte!

Plan- og bygningsloven § 33-1 åpner opp for at «Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse». Det er altså opp til hver enkelt kommune å bestemme hva du må betale for å få søknaden din behandlet, og variasjonene er dermed svært store. Vi har tatt en titt i KOSTRA, og ser at Røyken kommune i 2019 tok kr. 43 300,- kr. for å godkjenne en enebolig uten dispensasjon, mens Gol kommune til sammenlikning tok kr. 13 000,-

I de fleste tilfeller vil du i tillegg trenge fagpersoner som kan foreta nødvendig prosjektering og utarbeide byggesøknaden for deg. Dette kan påføre tiltakshaver store kostnader før byggesøknaden i det hele tatt kan sendes inn til kommunen, ofte uten noen garanti for å at søknaden blir godkjent.

spørsmål om byggesak er mange - illustrasjon

Hvem godkjenner en byggesøknad?

Det enkle svaret på hvem som godkjenner en byggesøknad, er byggesaksbehandler i den aktuelle kommunen, men dette blir ikke helt korrekt. Riktignok kan saksbehandleren ha en viss påvirkning på utfallet av søknaden, da det er saksbehandler som gjennomgår byggesøknaden og som er utnevnt til å utarbeide et forslag til vedtak, men saksbehandler alene bestemmer ikke.

Når saksbehandler har laget et forslag til vedtak, må dette kontrolleres – gjerne av nærmeste leder, og det er da leder som fatter vedtaket på vegne av kommunen. Noen ganger må saken også vurderes av et politisk utvalg før kommunen kan gi en tillatelse, dette er typisk der man søker om dispensasjon fra arealplan. I visse tilfeller må også andre instanser uttale seg, men selve vedtaket om tillatelse til tiltak fattes altså av kommunen.

Hvordan klage på en byggesøknad?

Har du f.eks. fått et avslag som du er uenig i, kan du sende inn en klage på dette. Hvordan klage på en byggesøknad? Klagen må sendes innen 3 uker, og den må begrunnes. Hvem som skriver klagen har ingen betydning, men innholdet i klagen kan være avgjørende for om klagen vinner fram. Den bør være saklig og gjerne inneholde nye momenter som ikke har vært vurdert i vedtaket. Kommunen skal etter loven behandle klagen på 8 uker. Dette skal inkludere både den tiden byggesaksavdelingen bruker på å gjøre sin vurdering, og eventuelle politiske prosesser som er typisk når avslaget gjelder dispensasjon fra arealplan.

Dersom kommunen velger å opprettholde vedtaket sitt, sender de klagen videre til Fylkesmannen for endelig vurdering. Fylkesmannen skal behandle klagen innen 10 uker, og vil sende saken tilbake til kommunen for ny vurdering dersom de gir klager medhold. Man kan oppleve at kommunen da velger å avslå på nytt med ny begrunnelse, og du kan da klage på det nye vedtaket og starte runddansen på nytt.

Det er viktig å merke seg at selv om fristene vi refererer til følger av loven, blir de sjelden fulgt hverken av kommunen eller Fylkesmannen. Hvilke konsekvenser får dette for myndighetene? Ingen, dessverre. Så det er bare å smøre seg med god tålmodighet.

Prøv Holte ByggSøk GRATIS i 14 dager

Hva er behandlingstiden på en byggesøknad? 12 uker eller 3 uker?

Normalt er saksbehandlingstiden på en byggesøknad 12 uker. Fristen regnes slik at klokken starter å tikke når søknaden er mottatt hos kommunen. Er søknaden mangelfull, vil kommunen stoppe klokken når de sender ut mangelbrev og så starte den igjen når de mottar etterspurt dokumentasjon. Tiden for å komplettere søknaden kalles for bransjetid. Bransjetiden inngår ikke i saksbehandlingstiden og skal dermed trekkes fra de 12 ukene.

Oversitter kommunen fristen på 12 uker, må de redusere saksbehandlingsgebyret med 25 % for hver påbegynte uke etter utgått frist. En fristoversittelse vil således ha store økonomiske konsekvenser for kommunen.

Hvis søknaden har store mangler, har kommunen anledning til å starte klokken helt på nytt når de mottar dokumentasjon etterspurt gjennom mangelbrev. Det betyr i praksis at søknaden kan bli liggende lovlig hos kommunen i 11 uker før saksbehandler sender ut mangelbrevet, og når etterspurt dokumentasjon mottas starter saksbehandlingstiden på 0 dager. Saksbehandlingstiden oppleves derfor svært uforutsigbar for den som søker.

Slik kan du få søknaden behandlet på 3 uker

Dersom du søker i ett-trinn, søknaden ikke inneholder dispensasjoner eller krever uttalelse fra andre myndigheter, og du ikke har mottatt merknader fra naboer, tilfredsstiller du kravene til å få søknaden behandlet på 3 uker. I tillegg må søknaden være komplett, altså uten mangler. Dersom kommunen oversitter denne fristen kan du starte opp byggearbeidene før du har mottatt tillatelsen fra kommunen, men du starter på eget ansvar. Dersom kommunen ved gjennomgang av søknaden finner søknaden mangelfull, eller f.eks. oppdager manglende dispensasjonssøknad, gjelder ikke 3-ukersfristen. Avslår de og du har begynt å bygge, må alle arbeidene tilbakeføres.

Les også: Viktig og nyttig å vite om byggesøknadLær deg byggesaksprossessen – trinn for trinn | Programvare og kurs som gjør byggesøknaden til en morsom oppgave

 

Test Holte ByggSøk GRATIS